Muay og det nordlige Lanna

En by grunnlagt av en konge av Lan Na

Chiang Mai, hvis navn betyr ny by, ble grunnlagt i 1296 som den nye hovedstaden i Lan Na, etter Chiang Rai. Grunnleggeren var Mangrai, den første kongen av Lan Na, som tidligere hadde erobret Mon-kongedømmet Haripunchai. Lan Na-kongedømmet, med sentrum i det som i dag er Nord-Thailand, varte mellom 1200- og 1700-tallet; Chiang Mai Chronicle kaller det Mueang Lanna, landet med en million rismarker. Tha Phae Gate, den østlige porten i den gamle byen, ble først bygget under Mangrais regjeringstid, men porten du ser i dag er en rekonstruksjon fra 1980-tallet.

Muay i Mangrais lov

Den eldste kjente skriftlige bruken av ordet muay finnes i palmebladmanuskripter på nordthai: sedvaneloven som ble vedtatt under kong Mangrai i 1296. I seksjon 7, under en artikkel om atten typer trette, nevnes den taiiske kampsporten muay – den første slike omtalen i Lan Na-kongedømmet. Thailandske historiske beretninger nevner også Mangrai blant de kjente elevene ved Samo Khon-skolen, som sies å ha blitt grunnlagt på 600-tallet av en eremitt som underviste i kampsport, bueskyting og håndtering av elefanter og hester.

En konge som døde på markedet

Mangrais bånd til Chiang Mais handelsliv har en merkelig avslutning. Ifølge tradisjonen døde han i byen under et tordenvær, truffet av lynet mens han var på markedet, i 1311 eller 1317. Det er en historie som fortelles snarere enn bevises, men den er en påminnelse om at markeder har vært en del av Chiang Mai helt siden de første årene. Dagens Night Bazaar har en annen historie: den begynte som et marked eid av kinesiske kjøpmenn, og vokste etter hvert som flere forretningsbygg ble reist, til den hadde mange eiere, de fleste av dem thailandske.

Fra nord til Siam

Lan Nas uavhengighet varte ikke. Det ble en vasallstat under Toungoo-dynastiet i 1558, forlot burmesisk troskap til fordel for Siam i 1775, og ble tatt av Siam under Taksin i 1776. Gjennom siste del av 1800-tallet absorberte den siamesiske staten kongedømmet og omorganiserte det som Monthon Phayap fra 1874; innen 1909 hadde Lan Na opphørt å eksistere som en egen stat. Den nordlige muayen fra det gamle kongedømmet fløt dermed inn i en nasjonal historie, og den moderne sporten du ser på basaren, tok sine regler fra utviklingen i Bangkok snarere enn i Chiang Mai.

Kongelig interesse og de første ringene

Kong Chulalongkorn, Rama V, som besteg tronen i 1868, interesserede sig personligt for muay, indstiftede landsdækkende turneringer og tildelte vinderne en adelstitel. I 1910 inviterede han kæmpere fra provinserne til at kæmpe ved en kongelig begravelse, og de tre stærkeste, som kom fra Lopburi, Khorat og Chaiya, lagde senere navn til regionale stilarter. Thailands første permanente ring blev bygget i 1921 på Suan Kulap College. Under kong Rama VII fik konkurrencerne dommere, boksehandsker, runder og vestlige boksekampe, og den ældre rebundne stil gik tilbage.

Navngivningen af sporten

Selve navnet er forholdsvis nyt. Kæmperne havde længe blot kaldt deres kunst muay; betegnelsen Muay Thai kom i brug i det tidlige 20. århundrede i idrætsdokumenter for at skelne den fra international boksning, der blev kaldt muay sakon. Udtrykket Muay Boran blev skabt senere for at beskrive den før-moderne kampkunst, og den udføres nu primært som en opvisningskunst. Meget af den historie, der i dag fortælles som standard, blev kodificeret i slutningen af det 20. århundrede, da Muay Thai blev anerkendt som en nationalsport og en del af landets kulturarv.

Læs de gamle historier med omhu

Nogle af de mest gentagne fortællinger om Muay Thai behandles med forsigtighed af historikere. Wikipedias artikel bemærker, at sportens nationalistiske tilhængere, som ønskede at fastslå dens historie, frembragte en beretning, der til tider er ubegrundet og udledt af korte omtaler i skriftlige kilder. Det mest kendte eksempel er folkehelten Nai Khanom Tom, som siges at have besejret en række burmesiske kæmpere efter Ayutthayas fald; forskere har argumenteret for, at legenden sandsynligvis tog form i det 20. århundrede. Muay Thai-dagen markeres stadig til hans ære den 17. marts.

Læs næste: Hvad sker der før klokken ringer